Nilfisk

Jeg er russ eller no.

Det er ganske OK, i grunn. Uten at vi trenger å gå noe mer innpå hva russetiden min går utpå.

Det vi kan snakke om, derimot, er skole. Hurra! Jeg vet jo hvor mye dere alle elsker skole!

Vel altså, poenget er, jeg var på opptaksprøve i går på en høyskole i sentrum, for å ta et årsstudium i musikk. Jeg hadde først fått helt hundre prosent panikk ettersom jeg stemte gitaren min før opptaket og så røk H-strengen min, og ingen av de jeg ringte tok telefonen. Men, fortvil ikke! Fordi endelig, da jeg hadde kommet til S på telefonlista var det noen i omegn med gitar som tok telefonen! Nemlig Simon!

Simon er søt.

I gitarbagen hadde han gjemt en halv sjokolade og en lapp hvor det sto "Lykke til med øvingen <3". Simon er søtest.

Nå, du tror kanskje dette er slutten på historien min, men det er det ikke. Nå går vi over til Akt 2.

Akt 2 foregår på selve skolen jeg søkte på, hvor jeg først hadde teori som gikk overaskende bra med tanke på at jeg ikke har hatt gehør siden jeg gikk i andre, og de årene jeg hadde gehør møtte jeg vel i grunn ikke opp. Så ble jeg sendt ned til en kjeller, hvor de hadde studioer. Han mannen som hadde ansvar for meg kastet ut en gutt fra det ene studioet slik at jeg kunne være der i en halvtime imens lærerne hadde lunsj, før jeg skulle synge for dem. Den halvtimen gikk urovekkende fort.

Så hentet de meg, og han mannen bar gitaren min slik at jeg skulle slippe å "drasse på så mye". Fordi det er tydeligvis så svak det ser ut som at jeg er. Ikke at jeg klager da, hallo, jeg slapp å bære ting selv!

Men da satt jeg der da, i et stort rom med to lærere. Og herregud, gehørdelen av opptaksprøven. Det var en hel del ting der man lærer i gehør i tredjeklasse, som da selvsagt er et fag jeg ikke har ettersom jeg valgte engelsk (som jeg forresten har kommet opp i til eksamen, OH JOY<3). Så det var jo gøy. Men jeg ble positivt overasket over hvor flaks jeg hadde med å gjette meg frem til riktig svar, og det tror jeg kanskje læreren ble også. Hun virket i alle fall storfornøyd.

Så kom den verste delen, å synge. Neiok, det er vel egentlig den beste delen av hele opptaksprøven. Jeg var forberedt på at jeg bare skulle la det gå sin gang, og om at om jeg ikke kommer inn så har det virkelig ingenting å si. Så da bare satte jeg i gang. Jeg orket ikke stresse, så jeg tok den eneste sangen jeg klarer å kompe til på gitar og ga langt faen i alt. Jeg stirret ut på et gigantisk tre som var i skolehagen imensj eg sang, og klarte i grunn ikke fokusere på noe. Så da jeg var ferdig var det ekstra ille at når jeg endelig "kom tilbake" så var begge lærerne helt stille.

Det gikk da noen kleine sekunder før den ene læreren sa "den stemmen der, den må ut til verden".

Jeg fikk hakeslepp. Hahahaha, det var max kleint! Spesielt da han fortsatte med "Jeg sier ikke du kommer til å bli verdensberømt, det tør jeg ikke ta på min kappe, men du skal ikke se bort ifra det".

Så fikk jeg beskjed om at jeg kunne ringe i dag for å høre om jeg hadde bestått opptaksprøven, fordi hele greia er todelt. Du må ha et spess snitt for å komme inn på skolen, så om du består opptaksprøven så ser de da på karekterene dine og tar inn de som kvalifiserer seg. Med tanke på tilbakemeldingen jeg fikk i går hadde jeg egentlig forventet å bestå opptaksprøven, men det jeg ikke forventet var denne beskjeden.

"Så lenge du har vitnemål har du kommet inn, vi ble virkelig imponert av opptaksprøven din i går."

Så lenge jeg ikke stryker i noen fag har jeg kommet inn.

Jeg elsker livet.

(Nå kommer vel janteloven og biter meg bak, men whatever, I'm a fierce motherfucker)

Den delen av macen min som falt av hadde tydeligvis noe å si allikevel.

Nå funker det ikke å lade macen min lenger.

Jeg må levere den på IKT-kontoret i morgen.

I morgen og på Tirsdag har jeg først fagdag og så tentamen i MIP.

Faen ta alt her i livet.

Det er deler av macen min som har falt av. IKT-mannen er sur på meg. Jeg nekter å bry meg.

Jeg har ikke blogget på år og dag. Jeg nekter å bry meg.

Jeg er sliten og bare... nekter å bry meg. Ganske enkelt. Nesten litt fint.

Fint på en sær måte. På en stygg måte. Det som har falt av på macen min er liksom under 1 cm langt, og man legger ikke særlig merke til det, så derfor klarer jeg ikke bry meg selv om det kan gjøre at laderen min slutter å funke. Jeg bare gir totalt faen. Det jeg ikke har fått blogget om er ikke superinteressant, derfor klarer jeg å si føkkitt, selv om jeg egentlig hadde lovet Hanne å blogge om Trondheim og legge ut masse bilder. Det siste der føler jeg meg faktisk litt skyldig for. Og det faktum at jeg ikke har lagt ut noen bilder av Paris. Jeg koste meg veldig i Paris med Rohey, og i Trondheim med Hanne. Men sist jeg prøvde nektet Safari å laste opp bilder. Fuck Safari.

Fuck alt.

Sånn, her er et bilde jeg tok i Paris. Er jeg ikke en talentfull fotograf? Hva faen gjør jeg på musikklinja liksom. Bare tapere her uansett.

Her bor det trøndere.

Neiok alt er ikke dritt da, fordi jeg har Frank Sinatra på øret og jeg har fri til kvart på fire (måtte synge på skolen i 30 sekunder klokken 9, for så å skulle ha oppspill hvor gruppa mi begynner kvart på fire og JEG ER SIST PÅ LISTA HALLO) og jeg har fått jobb til helgen på UKM og Even kom med en gigantisk sjokolade til meg i går på skolen. Og i dag ga han meg kjærlighet på pinne. Ok livet er egentlig ganske greit.

La gå da. Livet er ganske fint.

Hei bloggen. Jeg lever. 

Jeg liker å ta kleine bilder av meg selv på bussen. Det er en av mine små gleder her i livet.

En annen glede er å vite Sylvio syns jeg er morsom. Eller, det er i det minste slik jeg velger å tolke det etter han ga meg kleine fjortissmileys på twitter. Jeg skrev nemlig "BRB Kristiansand" på Facebook og Twitter. Og så reiste jeg meg bare og gikk.

(For de som legger sammen to og to, ja jeg var på skolen i dag. Ikke spør hvorfor)

Det er også en ganske attraktiv ung mann som sitter en rad bak meg til venstre. Han ser på meg hele tiden. Det har jeg ikke stort imot.

Jeg hører på Edith Piaf og spiser FOX.

En venn av meg forteller meg om kleine sexhistorier over Facebook. Jeg ler. Høyt. På bussen.

Dog jeg tror den største gleden av de alle, er gratis internett på bussen.

Jeg tror jeg kan si, med hånden på hjertet, at internett må være en av de beste oppfinnelsene ever. Drit i smertestillende og hjul, det er internett som gjelder. Bedøvelse er for pyser og ingen trenger egentlig air condition.

Internett er og forblir det beste. Internett er best, ingen protest. Den som står imot er en idiot. Jeg har alt for lite å gjøre på denne bussturen.

Ebba overnattet i natt. Ebba er søt.

Vi venter på at Magnus skal komme og hente meg for å gå på tur. Magnus er søt.

Etterpå kommer Embla til meg med is. Embla er søt.

Jeg og Tuva skal på kafe til uka. Tuva er søt.

Jeg skal være hjemme hos Sara og leve livet. Sara er søt.

Eirik kommer til Oslo med Catch Me If You Can og Ben&Jerrys. Eirik er søt.

Eirik nummer 2 er bare det skjønneste menneske (av det mannlige kjønn i alle fall). Han er søt. Du bør også lese bloggen hans, som du finner om du trykker HER. Den er ganske morsom. Og Eirik er søt. Så da må den jo være bra.

Jeg har vært litt sånn lei meg i helgen, skal ikke gå så mye mere inn på det, men sånn er livet. Heldigvis har jeg verdens beste venner som er søte og fantastiske og som gjør at livet er hakket lettere å leve. Pluss at Ebba lot meg misbruke den nye lebestiften hennes fra Mac, og ingen kan være triste når de har på seg rød lebestift og spiser Cheeze Doodles.

I'm one classy ass motherfucker. Liksom. Ja.

Nå må vi kle på oss fordi Magnus kommer snart. Og vi har ikke spist frokost. Eller sminket oss. Vi ser ut som troll.

XOXO osv.

Hei horer.

I dag hadde jeg særemne. Før jeg sier hvordan det gikk kan jeg vel begynne med å snakke om hvordan arbeidsprosessen fungerte. Jeg gjorde ikke en dritt på Søndag. Nei sånn seriøst. Jeg åpnet ikke powerpoint en gang. Jeg satt der og tenkte "nå må jeg jobbe" konstant, men gjorde jeg no? Nei.

Så tok jeg meg fri på Mandagen, fordi herregud jeg hadde ikke begynt. Jeg kom ikke i gang før klokken 12 på formiddagen.

Man kan vel trygt si jeg var godt på vei da.

Så da jeg la meg i går tenkte jeg "skitt au, jeg er ikke ferdig, men jeg tar det i friminuttet". For du vet, det er slik jeg jobber. Dog jeg var faktisk så flink at jeg gikk fort gjennom det jeg hadde rett før jeg la meg, og jeg med hostepauser og en del "uhm", "eeeeh" og "øøh"-er klarte jeg å komme meg ganske greit innenfor tidsrammene. Topp.

Problemet var vel mest det at stoffet mitt var en smule tynt, men skitt au, det klarer jeg lett å fikse, tenkte jo jeg. Så kommer jeg på skolen og får høre det er mange av presentasjonene som er blitt flyttet til en senere dato, fordi det var så få som møtte opp på Fredag (over halve klassen var i konserthuset med skolen, resten skulket). Så da tenkte jeg "lo and behold, sjekk så heldig jeg er".

Noe som resulterte i at jeg naturligvis brukte hele friminuttet på å se på at andre spiste i kantina. God plan det Caroline, god plan!

Oooooog, som dere kanskje fikk med dere i begynnelsen av blogginnlegget sa jeg at jeg hadde presentasjon i dag. Joda. Min var en av de som ikke ble flyttet. OH JOY!

Så da improviserte jeg.

Hurra! Improvisering er kjempegøy! Det er det jeg liker best i hele verden!

(Quick summary for Sam, though I must argue that this blogpost is probably better after being abused to hell and back with google translate. I didn't finish my presentation. I thought I'd work on it some more during lunch break. Found out a lot of the presentations were getting pushed back and naturally thought I'd be one of them, so I didn't do any work. Bees are creatures from hell and OH GUESS WHAT I HAD TO IMPROVISE.)

Så der sto jeg, og skulle ha presentasjon etter en jente i klassen min som er datteren til to av lærerne på skolen. Det er noe urettferdig med de som har norsklærere som foreldre og får hjelp med særemne. Død og fordervelse. Man kan vel trygt si jeg gledet meg.

Så da holdt jeg den. Jeg "eh"-et litt, og mumlet da jeg leste utdrag fra tekstene. Så da jeg skulle få spørsmål av læreren var jeg ganske sikker på at jeg nettopp hadde ødelagt hele karakteren min. Men så sier hun, til mitt store sjokk, at den er minst like bra som den jenta som hadde før meg sin var.

HVA SA DU???!

Så spurte jeg ca hvor jeg lå karaktermessig, og hun sa hun ikke kunne gi noen endelig karakter enda men at jeg lå mellom 5 og 6.

HVA SA DU???!

Noen ganger er det ålreit.

"Til å ikke ha drukket føler jeg meg svært edru."

Jeg kommer med en del gullkorn, full eller ei, på fest. For å si det sånn. Men joda, jeg var på fest i går, til bestevennina mi. Det var ganske kos. Utenom det faktum at det var en som var så full at hun falt på døra hver gang hun prøvde å åpne den og at hun raste ned ølflasker fra kjøkkenbenken og så bare gikk fra det. Slike folk får meg til å føle meg edru.

Kanskje det er noe rart med meg som gjør at jeg heller vil sitte og passe på de som spyr enn å være i samme rom med de som ramler av stolen om de ikke får holdt seg fast i noe.

Fuck you bitches, liksom.

Her er jeg forresten mæææd uattraktiv. Dere har nå fått gleden av å se min dagenderpå-look. Jeg overnattet hos vennina mi, og skulle egentlig dele seng med en annen jente som også overnattet men hun kom aldri. Da jeg sto opp var hun også ikke til å se noe sted, lurer på hvor hun ble av. Men uansett, jeg fikk låne en av farens t-skjorter (hehehhe æsj) og la meg på det ISKALDE rommet. Forrige gang jeg sov der holdt jeg på å dø av varme. Kult.

Så joda. Jeg er alltid vakker med ugredd hår (dog, når er det da jeg grer håret), med gammel sminke som har blitt gnidd her og der i løpet av natten/morgenen. Og det finnes ikke noe mer sexy enn meg rett etter jeg har stått opp. Fy faen liksom.

Blir du ikke yr av å se meg?

I dag har Synne bursdag.

Jeg var ikke på skolen i dag, så jeg dro til graven hennes for å legge røde roser der, og så til byen for å legge dem ved domkirken.

Jeg er egentlig ganske lei meg, som min stakkars venn fikk gjennomgå for i går da jeg plutselig ut av det blå begynte å gråte. Heldigvis har jeg mange fantastiske venner rundt meg og han holdt meg til jeg klarte å samle meg igjen. Men nå vil jeg ikke tenke på hvor trist jeg er, i grunn.

En viktig del av Synnes liv var kjærlighet, og glede, så jeg har lyst til at denne dagen skal handle om det.

Kjærlighet:

Når pappa lager vaffler til meg når jeg føler meg nedfor. Å gå langs stranden i Frankrike hånd i hånd med noen jeg er glad i. Å høre på Jeff Buckley sin versjon av I Know It's Over i mørket. Å ligge i sengen om kvelden, med Ludovico Einaudi på øret, med en god bok. Å sovne med noens armer rundt meg. Å se på BBC Entertainment med søstra mi hele ettermiddagen. Når katter følger etter meg på gata. Det er å bli kysset under en gatelykt i snøen. Det er å spise jordbær og mango med vanlijeis om sommeren. Det er å sitte på heia på hytta. Det er å synge på stranda ved hytta, midt på natten. Det er å våkne til at moren min spiller Yann Tiersen på piano. Det er kyss på pannen. Å le til jeg gråter.

Det er å sitte på balkongen med en jeg er glad i og se på utsikten.

Det er å vite at det er folk der ute som er glad i meg og som vil meg alt vel. Det er det som får meg til å flire for meg selv i timen. Det er når fremmede smiler til meg. Og når jeg smiler til dem. Det er det ene ordet som gjør alt bra igjen.

Fortell meg, hva er kjærlighet for deg?

Det er 2012 eller no.

På nyttårsaften var jeg på fest, sånn type nyttårsfest hvor alle er relativt drita og de knuser 7 glass hver.

Om det skulle være noe forvirring er jeg hun med skoene. Av en eller annen grunn ser også Anette blekere ut enn meg, det kan jeg påpeke at ikke er tilfelle (jeg har også på meg to strømpebukser og begge er litt for mørke for meg). På dette tidspunktet av festen hadde min kjære bestevenninne Sara sluknet på meg. Hun er søt.

SÅ, jeg tenkte jeg kanskje skulle oppsummere 2011, fordi det er slik folk gjør nå for tiden.

Januar:

Det jeg husker fra Januar var at jeg ikke var i humør til å blogge, og jeg lærte Alice engelsk.

Det er i grunn det. Året begynte ikke med et smell for å si det sånn. (Jeg må si jeg merker dette blogginnlegget kommer til å bli magisk)

Februar:

I februar skjedde det enda mindre, bloggen min den måneden hadde en video av Adele, et bilde av meg og to fuckings ord.

"Hater lekser."

Herregud hvorfor har jeg i det hele tatt lesere jeg er jo verdens kjedeligste person.

Men ikke nok med det, jeg dro også på fest. Min kjære Sara som jeg nevnte øverst der hadde en fest, hvor alle spøy. Og jeg, edru som jeg var, var spyvakt for til sammen 5 personer i løpet av kvelden. Og etter Sara hadde lagt seg så ryddet jeg leiligheten hennes. Fordi jeg er en god venn osv.

(Dette bildet tok jeg på festen etter at jeg fikk utdelt 10 hipsterpoeng av Affe. Men jeg la ikke bildet ut før i Mars fordi alt suger)

Mars:

I Mars fant jeg noen artige videoer på YouTube, som Friday og Boom Boom Boom. Igjen merker jeg en utrolig høy kvalitet på bloggen min. Jeg dro også til England da, og var med Tom og Sam. Jeg og Sam spilte inn utrolig kleine og interne videoer, gikk oss vill i London og shoppet særdeles lite. Jeg lærte ham om myntenhetene i Norge og jeg fikk penger av han for å få plass i en huske designet for småbarn. Helt klart en suksess!

Klassen min satte også opp en musikkfestival, som jeg ikke var med på fordi jeg var på Sørlandet for å besøke farmor sin grav. C'est la vie.

April:

Naboene mine hadde bursdag, og de feiret det med å ha hore-og-pimp party. Jeg syns jo selvsagt det var en strålende ide, for er det en ting jeg kan så er det å kle meg som hore! Og pimp er jeg jo 24/7.

Jeg var også på UKM, og skolen min satte opp en vårkonsert samme dag som kusina mi skulle ha en fremføring på skolen sin. Jeg var da superwoman og rakk begge deler, fordi jeg er genial.

Så var det tid for tentamen, helt klart mitt livs høydepunkt.

Med mindre du ser bort ifra min tur til Paris, men den snakker jeg mer om når jeg kommer til måneden mai ettersom at det er der alle bildene er. Logikken min tar aldri feil.

Mai:

I mai var det dommedag. For å feire la jeg ut mange bilder av meg selv, du vet, sånn for å ha horet meg ut minst en siste gang før alt tok slutt.

Dette bildet ble tatt hos mormor, som bor i Rouen. Mormor har ikke internett, og hun liker å gå ute og å spille kort med moren min. To ting jeg ikke er hundre prosent komfortabel med, noe som resulterer i photobooth ekstravagansa.

Så dro klassen til Praha. Det var ganske tøft. Jeg delte rom med Sandra og Patricia, to flotte damer som er fulle av liv og alkohol. Jeg digger dem. Vi hadde helt syke samtaler til langt på natt, Sandra kom ikke over hvor bøyelig kroppen min er (og filmet det i tillegg, sånn for å ha gjort det liksom) og vi shoppet til vi droppet, for å si det sånn.

Så dro jeg på ballett med en kompis, for å se Romeo og Julie, men det tror jeg aldri at jeg nevnte på bloggen. Nuvel, bildet er i alle fall tatt på den dagen. Innlegget det er relatert til derimot handler om da Tuva tok meg med på fortellerfestivalen, hvor vi hørte på masse artige mennesker fortelle historier om alt mulig fra stort til smått. Jeg endte også opp med å måtte synge foran alle under den ene fortellingen (forestillingen? whatever) og det var max kleint.

(Enda et bilde som ble postet urelatert til innlegget. Med tanke på at jeg fortsatt var hos min mormor da dette ble tatt. Gud jeg er så vakker.)

Juni:

Det var enten i Juni eller i Mai familien min ble med en av pappas bestevenner til Jomfruland (AKA my homeland), alt jeg vet er i alle fall at i Juni så la jeg ut en del bilder fra turen.

I dette innlegget snakket jeg om rydding av rommet mitt, som forresten aldri ble helt ryddet. Jeg kan jo også da påpeke at jeg aldri har hatt hele rommet mitt ryddig samtidig, bare forskjellige deler av det til forskjellige tidspunkt. Dog nå er mitt soverom på størrelse med en liten leilighet, but still.

Ryddesystemet mitt er også feilfritt og jeg anbefaler det til alle!

Det var også skoleslutt, som ikke betyr annet enn tur til Sørlandet for å være med familien og for å betale en helt tullete mengde med penger for å se band du ikke kommer til å høre på om to år. Alltid like kos :)

Enda et bilde fra Jomfruland, hvor jeg går ute i skogen uten sminke, med toppen jeg sov med og min søsters shorts som var for stor for meg. Alltid like classy.

Juli:

Jeg var litt nervøs for å begynne å snakke om Juli i grunn, fordi det var sånn en berg-og-dalbane av forskjellige følelser. Jeg ble kjent med noen av de beste menneskene i verden, jeg koste med i Frankrike, og levde livet og jeg mistet Synne på Utøya.

Dog dette bildet aldri kom opp på bloggen tenkte jeg at jeg kunne legge det ut allikevel, for å holde den lette stemningen oppe. Dette bildet ble tatt av meg og Leo i Monaco, bare få timer før bomben smalt i Oslo. Det var en av de beste, og verste, dagene i livet mitt. Jeg husker fortsatt hvor idiotisk jeg følte meg da jeg satt på McDonalds og gråt (for de som ikke har lest innlegget: vi hadde ikke internett i leiligheten), hvordan jeg måtte ringe familien min og få dem til å hente meg fordi jeg ikke klarte å gå selv, og hvordan det var å sitte på Twitter og Facebook for å få informasjon, for å se om alle man kjente var i live. Jeg husker også at jeg trodde alle mine venner var i live fram til Søndagen.

Det ble tent lys på stranden, organisert av de vennene jeg hadde fått i Menton, og de spilte Ja Vi Elsker for oss. Det var nydelig.

August:

I August fortsatte det litt i samme spor. Jeg var fortsatt ganske lamslått av alt som hadde skjedd, og følte jeg bare måtte få ut mitt om Synne først. Jeg kom hjem dagen før begravelsen hennes, jeg hadde lymfangitt og jeg skulle rett på en annen leir uka etter. Dog jeg tok en helt usansynlig menge med antibiotika og var relativt neddopet mesteparten av tiden var det fortsatt ganske vondt, heldigvis har jeg de beste vennene i verden og Einar kom for å muntre meg opp.

Einar er, på mange måter, mannen i mitt liv. Han er morsom, han er omtenksom og han får meg alltid til å smile.

September:

I september prøvde jeg å komme tilbake, nøkkelordet er da prøvde.

Jeg klarte å fokusere på andre ting enn Synne, og ikke bare det, jeg hadde også lyst til å snakke om andre ting. Jeg hadde lyst til å gå tilbake til å være barnslig, tåpelig og i bunn og grunn bare kjenne på det å være levende og å være lykkelig. Fordi er det en ting som skiller dette året fra de andre, så er det at jeg for første gang på veldig lenge har avsluttet det med glede.

Jeg begynte å skjønne at å tillate meg selv å være lykkelig, selv om livet mitt til tider er unaturlig dritt, ikke er feil. Jeg har lov til å finne glede i de små tingene, og jeg har lov til å ikke gjøre de minste problemer til store dilemmaer.

Oktober:

Jeg dro til Italia. Det var kult. Jeg har ingen bilder på macen min fra Italia fordi jeg brukte et digitalkamera fra 2004 og jeg har ikke orket å hente frem kabelen enda. Pluss at bildene ikke er noe å skryte av.

Jeg begynte å innse at jeg kanskje er verdens kjedeligste blogger og ikke egentlig har noe liv, så det ble bare ett innlegg i Oktober. Men jeg tror ikke akkurat dere led eller savnet meg stort. Dog jeg er det morsomste menneske på jord kan det jo fort bli for mye av det gode, og det vil vi jo ikke ha noe av. I Oktober hadde klassen min en konsert som vi arrangerte selv, og jeg slet meg til blods for å skaffe publikum. Jeg fikk veldig bra karakter, fordi jeg er feilfri osv. Så det var jo kos.

November:

I november blogget jeg litt mer, dobbelt så mye faktisk! Tro det eller ei, jeg blogget hele TO ganger! Er ikke livet herlig når slikt skjer a dere?

Jeg var i grunn i bedre humør enn på lenge, helsa mi begynte å bli bedre, legene begynte å få fatt på sakene og jeg hadde i grunn gitt opp å være drittunge. Jeg og Patricia begynte for alvor å danse sammen på pultene etter skolen, jeg prøvde å snakke litt med alle og smile så mye som mulig i løpet av dagen. Alt i alt en veldig god måned. Med mindre du ser bort ifra det faktum at diverse skuespillerauditions bare pissa meg rett i trynet.

Ikke det at jeg ikke fikk roller, men noen ikke sender deg location og de andre bestemmer seg for å forflytte innspillingen til 2012 fordi for få kunne. Lykke til med sånne prosjekter i framtiden a gutta.

Jeg husker i grunn ingenting av hva som skjedde i November.

Desember:

Ikke at Desember er noe bedre! Jeg husker at jeg ble 18, og at vi hadde oppspill (tentamen i hovedinstrument) på bursdagen min. Tjohei! Jeg skulle også egentlig ha 2 timer til å gjøre alt klart til festen, men jeg får en telefon imens jeg fortsatt er på skolen fra kompisen min om at jeg må hente han ved trikken. Så sånn gikk det. Men festen var fet da! Jeg fikk masse fint, som for eksempel alt for mange bøker (jeg lyver, jeg får aldri nok), to blomster av selveste Tuva og masse annet diggerzzz. Jeg fikk for eksempel makroner, av alle ting, av Nora!

Da hun kom sa hun "enten hater du det, eller så elsker du det, jeg bare husker du har nevnt det en gang". Needless to say, at jeg nesten fløy i taket av ren glede da jeg så hva hun hadde tatt med.

For ikke å glemme Andrea, søte snille Andrea som ga meg en bok om Jeff Buckley! (Som forresten kun har gitt ut 1 CD, jeg eier 3 forskjellige. Og en bok...)

Livet var definitivt godt i Desember.

2011:

Har jeg lært noe av 2011? Jeg har lært at å være drittunge ikke hjelper, og at livet kan være godt selv om det er veldig vondt noen ganger. Jeg har mistet noen veldig nære venner, jeg har fått andre gode venner. Jeg har møtt folk jeg har savnet utrolig mye. Jeg har blitt "forfremmet" til hovedleder i menigheten min, og jeg har begynt i tredjeklasse på VGS og endelig begynt å få litt peiling på hva jeg skal gjøre i livet.

Jeg går inn i 2012 med godt mot, og håper det blir bedre enn 2011. Og om det ikke blir det, så er det mest trolig ikke verdens undergang. Med mindre det er det.

Godt nyttår kjære lesere, jeg er glad i dere!